Cancelliera Grande
Anna Maria Pellegrino
Matkultur og koordinering av de institusjonelle aktivitetene.
Hun er født i Venezia og har slått rot i Padova, og kaller seg «gastrònoma», et gammelt ord som rommer alle måtene hun arbeider med mat på: skriving, fotografi, formidling og matlaging. Hun er medlem av Accademia Italiana della Cucina og av studiesenteret Centro Studi «Franco Marenghi», grunnlegger og president for Associazione Italiana Food Blogger, den italienske matbloggerforeningen, og styremedlem i Associazione Professionale Cuochi Italiani, yrkesforeningen for italienske kokker, og i Associazione del Tiramisù. Historisk forskning og matkultur er den røde tråden i alt hun gjør. Hun har holdt et TEDx-foredrag i Piazzola sul Brenta om de brutte forbindelsene til maten, og hun leder og er ordstyrer for møter, fortellermiddager og faste innslag i radio. Hun har redigert guider og bøker, blant dem Non sono quelli delle stelle (Antiga Edizioni, 2022) og, sammen med journalisten og historikeren Giampiero Rorato, A tavola con Giacomo Casanova. Cibi e vini di un ghiottone veneto (De Bastiani Editore, 2025). Siden 2015 har hun deltatt som ekspert i programmet Geo på Rai 3, der hun forteller om historier, oppskrifter og håndgrep som står i fare for å gå tapt. Et arbeid med å utforske og gi tilbake, tuftet på en enkel overbevisning: mat er alltid en kulturell handling.
Gastaldo Emerito
Lorenzo Pavan
Arrangementslogistikk og kontaktpunkt for medlemskap.
Da han i 2007 påtok seg vervet som Gastaldo, Confraternitaens forvalter, forestilte han seg neppe at oppgaven skulle føre ham inn i en hel verden av tørrfisk, venetianske tradisjoner, minner og samvær. Han er en mangeårig venn av Franco Favaretto og har delt mange muntre og lette stunder med ham, men har alltid forent smilet med det alvoret som skal til for å verne og forsvare en så gammel og identitetsbærende oppskrift som baccalà mantecato, Venezias piskede tørrfiskkrem. Forholdet hans til denne retten hører likevel ikke bare Confraternitaen til: baccalà, som tørrfisken kalles i Nordøst-Italia, bærer med seg barndommens dufter og minner, og gir gjennom smaken tilbake det dype båndet mellom egen erindring og matkultur som ofte gjør en tradisjon sterkere enn tiden. I dag er han Gastaldo Emerito og bærer fortsatt en del av Confraternitaens minne: det som er bygd opp gjennom år med relasjoner, møter og et engasjement der alvoret i vernearbeidet aldri har utelukket gleden ved å være sammen. For en tradisjon holder seg levende først og fremst når den fortsetter å bli delt.
Savio di Bocca
Franco Favaretto
Vurderer søknader fra restauranter og overrekker plaketter og vindusklistremerker.
Man kan si at han er født midt i tørrfisken: som gutt var den største belønningen å få se på når fisken ble banket, i fotsporene til en bestefar som var grossist og en far som var kjøpmann. Det som begynte som en familievane, ble med årene til yrke, utforsking og lidenskap. Han er kokk og reisende, har tatt tørrfisken med seg verden rundt og er offisiell ambassadør for Lofoten, dit han jevnlig vender tilbake for å studere kvalitet og sesongvariasjoner. I over femten år har han undervist ved ALMA, den internasjonale kokkeskolen grunnlagt av Gualtiero Marchesi, med en forelesning som er viet utelukkende til tørrfisken. Han er en av grunnleggerne av Dogale Confraternita del Baccalà Mantecato, har vært president i Federazione Italiana Cuochi, den italienske kokkeforeningen, for provinsen Venezia, og team manager for Veneto under verdensmesterskapet i kokkekunst. Han har koordinert internasjonale gastronomiske arrangementer og deltatt i TV-programmer i Italia og i utlandet. Sammen med kona Paola og sønnen Pietro har han i mer enn tretti år drevet familierestauranten Baccalàdivino: et sted der det han lærte som barn, fornyes hver dag, for en tradisjon holder seg bare levende hvis den blir kjent, praktisert og ført videre.
Savio all’Accoglienza
Maria Bonaldo
Mottakelse og gjestfrihet ved arrangementene.
Hun er født i Venezia, har drevet handel i mange år og er utnevnt til offiser av Den italienske republikkens fortjenstorden. Hele hennes yrkesliv og organisasjonsarbeid har handlet om deltakelse, representasjon og et vedvarende engasjement for kvinnelig entreprenørskap. Hun er visepresident for Terziario Donna i Confcommercio, har vært president for FIT i provinsen Venezia og delegat for Treviso, Rovigo og Belluno, og har over tretti år bak seg i nasjonale råd og i styret i ECOMAP. Hun er Consultrice, rådgiver, i Accademia Italiana della Cucina, avdelingen Venezia Mestre, og medlem av kommisjonen for kvinnelig entreprenørskap ved handelskammeret i Venezia og Rovigo; hun sitter dessuten i rådet for Panathlon International Venezia Mestre. Hun har vært kasserer i Scuola Grande di San Teodoro i Venezia. I mange år har hun skrevet for dagsavisen Il Gazzettino, der hun har en ukentlig side viet spill, mat og poesi. I Dogale Confraternita er hun Savio all’Accoglienza, vismann for mottakelsen, og stiller denne lange erfaringen med relasjoner og deltakelse til tjeneste for arbeidet med å løfte fram de venetianske tradisjonene. For henne er gjestfrihet ikke bare et verv, men en måte å bygge fellesskap på.
Savio all’Arte
Michele Zampedri
Historie, kultur og kunsthistorie.
Han tilhører en generasjon som har sett hjemmekjøkkenet forandre seg fra grunnen av: fra vedkomfyren til induksjonstoppen, fra redskaper styrt av erfaring til dagens teknologi. Midt i denne forandringen har én ting stått fast for ham: kjøkkenet er hjertet i huset og stedet der familiens minner blir tatt vare på. Han vokste opp blant besteforeldre og foreldre som samlet seg rundt bord som alltid var fulle av mat, og lærte tidlig at en rett kan romme langt mer enn ingrediensene sine. Hjemme var den retten framfor alt baccalà: mantecato, i gryte, alla vicentina eller ovnsbakt, med en intens duft som den dag i dag kan føre ham rett tilbake til barndommen. Blant de sterkeste minnene er bestemoren som med tålmodighet og god gammeldags håndmakt pisket baccalà i takt med remsene hun nynnet. I dag lager han de samme oppskriftene med moderne redskaper, men tar vare på både håndgrepene og meningen bak dem. I Dogale Confraternita er han Savio all’Arte, vismann for kunsten, og bærer med seg nettopp denne innsikten: redskaper og vaner kan endre seg, mens det å verne om en tradisjon og føre den videre betyr å holde liv i båndet mellom et fellesskap, kulturen og røttene.
Savio alle Finanze
Massimo Pivetta
Administrasjon og økonomi i Confraternitaen.
Han er født i Mestre i 1960 og deler tiden sin mellom Salzano, like ved Venezia, og Pecol di Zoldo, morens hjembygd i fjellene. To ulike landskap som begge har formet forholdet hans til mat og minner: på den ene siden den venetianske tradisjonen, på den andre det enkle og jordnære kjøkkenet i Zoldo-fjellene. Etter en lang karriere innen mekanisk verktøy og verktøymaskiner, som tok ham rundt i Italia og til utlandet og lot ham bli kjent med svært ulike miljøer, er han nå pensjonist. Helt fra ung alder har han hatt et bevisst forhold til mat, gitt videre fra familien sammen med et enkelt prinsipp som den gangen nesten var en selvfølge: maten har verdi, og ingenting skal kastes. Denne holdningen vokste fram mellom venetianske retter og fjellkost, to kjøkken som bare tilsynelatende ligger langt fra hverandre. Inntredenen i Dogale Confraternita del Baccalà Mantecato har latt ham fordype seg i venetiansk mathistorie og matkultur, og samtidig gitt ham et naturlig berøringspunkt med fjellene som deler av familien hans kommer fra. Som Savio alle Finanze, vismann for økonomien, bringer han erfaring og sans for det konkrete inn i Confraternitaen, og fortsetter å utforske det samspillet mellom slette og fjell som alltid har fascinert ham.
Savio alle Ambascerie
Matteo Adreani
Kommunikasjon, eksterne relasjoner og digital infrastruktur.
Det første møtet hans med baccalà mantecato hører til familieminnene: bestemoren laget den hver fredag og gjorde en tradisjonsrett til et lite ritual av rolige håndgrep, venting og fellesskap. Han har arbeidet profesjonelt med kommunikasjon i over tretti år, og har alltid hatt et våkent blikk for tradisjoner og for mat- og vinkultur, der maten ikke bare er en nytelse, men et språk som kan knytte sammen mennesker, generasjoner og regioner. Denne doble erfaringen, den yrkesmessige og den personlige, ligger til grunn for engasjementet hans som Savio alle Ambascerie, vismann for utenriksforbindelsene, i Dogale Confraternita: å bygge broer mellom Venezia og verden utenfor, og å gjøre historien, verdiene og prosjektene til Dogale kjent utover Serenissimas grenser. Han er overbevist om at den originale oppskriften på baccalà mantecato er en identitetsbærende arv som skal tas vare på og deles, og gjennom arrangementer, relasjoner og kommunikasjonsprosjekter bidrar han til å styrke Confraternitaens rolle. For en dypt venetiansk tradisjon kan bevare røttene sine og samtidig snakke et språk verden forstår.
Savio alle Tradizioni
Rossella Dalla Pietà
Referater og dokumentasjon.
Hun er født i Venezia og har slått rot i Treviso, og har i over tretti år arbeidet som profesjonell nettverksbygger innen ernæring og velvære. En vei som har gitt henne mange ulike ferdigheter, holdt sammen av et naturlig talent for kommunikasjon og beriket gjennom årene med erfaring fra mentoring, coaching og personlig utvikling. Hun har lenge engasjert seg i sosialt arbeid og frivillighet, og er medgrunnlegger og styremedlem i kulturforeninger og foreninger med sosialt formål i regionen. Den samme oppmerksomheten for det som fortjener å bli gjenoppdaget, preger forholdet hennes til Venezia. Hun brenner for kunst og tradisjoner, og har viet en bok til fortellingene og oppskriftene fra byen hun er født i, der personlige minner og matkultur flettes sammen. I Dogale Confraternita del Baccalà Mantecato er hun Savio alle Tradizioni, vismann for tradisjonene, og fører dette arbeidet med å verne og formidle videre: for å bevare en tradisjon betyr ikke å fryse den fast i tid, men å kjenne den godt nok til å kunne gi den videre.
Savio alla Cultura
Andrea Vergari
Grunnlegger av International Stockfish Society og italiensk koordinator for UNESCO-kandidaturet.
Han er lege med spesialisering i kjeveortopedi og kraniofacial vekst, og tok både universitetsutdanningen og spesialistutdanningen i Bergen. Norge går igjen i den andre store linjen i arbeidet hans: å verne om og løfte fram tørrfiskkulturen og de fellesskapene som gjennom århundrene har tatt vare på kunnskapen, håndgrepene og tradisjonene rundt den. I 1999 var han med på å grunnlegge Venerabile Confraternita dello Stofiss dei Frati i Rovereto, et broderskap viet tørrfisken, og i 2012 grunnla han International Stockfish Society, en internasjonal organisasjon som skal studere, verne om og fremme kulturarven knyttet til tørrfisken. Han er italiensk koordinator for UNESCO-kandidaturet for tørrfisktradisjonene, som arbeider for at de skal bli anerkjent som en del av menneskehetens immaterielle kulturarv. Prosjektet samler praksisfellesskapene knyttet til fisket, tilvirkningen, handelen, kjøkkenet og overleveringen av denne gamle tradisjonen fra generasjon til generasjon. Han står også bak Via Italiana dello Stoccafisso, den italienske tørrfiskruten, et nettverk som knytter sammen gastronomiske broderskap, områder og ulike regionale tradisjoner. En vei som gir tørrfisken tilbake sin mest autentiske dimensjon: ikke bare et matprodukt, men en kulturell tråd som i århundrer har bundet sammen hav, folk og fellesskap.
Savio alla Parola
Alvaro De Anna
En av dem som sto bak opprettelsen av Confraternitaen i 2001.
Han er født i Friuli og har slått rot i Treviso, og har viet mer enn femti år til markedsføring, kommunikasjon og promotering, med et særlig blikk for mat og vin. Etter de første yrkesårene i Milano grunnla han i 1984 byrået Pilota i Treviso, senere Pilota Green, som ble en del av det internasjonale BBDO-nettverket, og der han arbeidet som strategisk planlegger og kreativ leder for offentlige og private kunder i Italia og i utlandet. Gjennom årene har han stått bak prosjekter for å løfte fram regioner og deres mat og vin i Italia og i utlandet, fra kampanjer for reiselivet i Veneto til kampanjer viet de store italienske vinene. I 2004 la han forlagsvirksomhet til kommunikasjonsarbeidet: han grunnla Bacco Arianna og ledet i seksten år Papageno, et internasjonalt tidsskrift som ble spredt i Alpe Adria-området. Forbindelsen hans med Dogale Confraternita går lenger tilbake enn selve stiftelsen. I 2001 la han sammen med Dino Boscarato fra Amelia fram prosjektet Baccalà dei Veneziani for Associazione dei Ristoranti del Buon Ricordo, sammenslutningen av Buon Ricordo-restaurantene, og av dette prosjektet vokste Confraternitaen fram. Han var med på å utforme vedtektene, laget logoen og nettstedet og redigerte publikasjonen med samme navn: slik bidro han til å gi prosjektet ikke bare en struktur, men også en identitet, et uttrykk og en stemme.
